Forestill deg følgende: Du er blind og skal navigere en nettside med skjermleser. Midt på siden er det lagt inn en knapp – men frykt ikke, designerne har vært greie nok til å markere den tydelig. Hjelpsomt informerer skjermleseren deg om at du her står overfor «button». Knappens formål har de dessverre glemt å inkludere i metateksten. Lykke til!
Denne typen irritasjonsmomenter er ofte usynlige for flertallet, men gjør hverdagen unødvendig vanskelig for folk med en funksjonsnedsettelse. I verste fall blir det umulig å bruke tjenester du har rett på. Da snakker vi faktisk om ren diskriminering.
EUs tilgjengelighetsdirektiv EAA vil tvinge flere til å få ut fingeren og levere universelt utformede tjenester innen 2025. Det er det flere enn svaksynte som vil dra nytte av.
Universell utforming handler ikke om å tilrettelegge spesielt for én bestemt gruppe, men heller om å designe ting på en måte som gjør at alle kan bruke dem – uavhengig av funksjonsnivå.
Når vi snakker om universell utforming på nett, er WCAG-retningslinjene gullstandarden, som både offentlig og privat sektor er påbudt å følge (i litt forskjellig grad).
Ute etter noen eksempler? Vi skal ikke være vonde å be:
Som du ser er det ofte langt mer å ta hensyn til enn man kanskje tenker på umiddelbart. Men som lovet i tittelen – også funksjonsfriske drar nytte av universell utforming. Hvorfor?
Når du skal ha med en stor og tung koffert på Flytoget, er det nyttig med store døråpninger og rampe. Det er hensyn til folk i rullestol som har tvunget det gjennom, med det resultat at opplevelsen blir bedre for alle.
Setter du deg deretter ned i stillevognen og ser en video på mobilen, får du med deg alt siden den er tekstet av hensyn til hørselshemmede. Nok en gevinst for alle parter!
Med fare for å bruke et muggent konsulentuttrykk – universell utforming gir ofte en synergieffekt utover den opprinnelige intensjonen. En nettside som er lagt opp for at folk med konsentrasjonsvansker kan navigere den, er en nettside som er lett å navigere, punktum.
I skrivende stund jobber hele 50 prosent av utviklerstaben vår med å oppdatere selvbetjeningsportalen så den oppfyller WCAG-kravene med glans. Etter en grundig analyse fra Funka har vi kartlagt en hel bråte med ting som kan forbedres – med ambisjoner om å være i mål til 2024.
Ofte er det en utfordring at designere er mer opptatt av universell utforming og brukeropplevelse enn utviklere, ikke minst fordi det er en mye større del av design-utdanningen. Vi har sørget for å få på plass utviklere som forstår viktigheten av universell utforming, så ikke en pen lakkeringsjobb dekker over mer fundamentale problemer.
Vi gleder oss til å presentere den nye portalen i 2024 – og håper andre i bransjen lar seg inspirere. Dette er en konkurranse vi gjerne ønsker velkommen.